(For my english readers use google translate on this one.)

Tilbake i tid sist måned eller kanskje det var i Desember, uansett noe jeg kommer over i en pause fra mine regnskapsstudier. Ja faktisk egentlig relevant til økonomi studier også. Heeh, ja for hvor plasserer man svindel i ett regnskap? Idioten ville ført det opp som tap, den ærlige ville lagt korta på bordet og løgneren ville prøvd kamuflert det i regnskapet, med følge av avsløring om riktige myndigheter snuser i regnskapet…

Artikkelen jeg leste i Aftenposten omhandlet en ansatt i finansdepartementet som får en telefon fra en annen ansatt om å overføre et beløp fra statskassen på en oppgitt konto, og en % av beløpet til sin egen. Som en ærlig ansatt så gjør du ikke dette, men så ringer plutselig finansministeren selv og ber om at den samme ansatte skal gjøre noe lignende. Fortsatt ærlig og nekter å gjøre det. Tar kontakt med politiet og forteller om disse to svindelprøvende statsansatte, men da rister politiet like lett på hodet…

Det jeg vil frem til er at barn i Norge opplever denne problemstillingen, men på andre områder. Som når de skal komme frem med sin historie om overgrep. Tenk deg at du kommer først til sin forelder å sier ifra og forelderen irettesetter overgriperen, men han fortsetter likevel. Så forteller du til barnevakten, og hun beskylder deg for rent løgn. Så går noen år, og sier ifra til forelder igjen, enda en irettesettelse, og en liten pause før fortsettelsen. Så kommer en fra helsesøsters kontor og er vitne til en hendelse mellom overgriperen og barnet, men alt som kommer ut av det er en samtale med henne og forelderen. Forelderen får i oppgave å ta seg av det og ikke noe mer. Årene går.. En lege blir kontaktet angående abort en må ta og samtalen om overgrep kommer frem. Historien blir mer og mer komplisert da en annen mann også har voldtatt en i samme periode. Psykologen forteller deg at det er normalt å bli voldtatt, tegner ett hendelseskart over perioden av overgrep som overgriperen har utsatt deg for, og beskjed kom deg videre i livet og fortsett forholdet med han som har voldtatt deg. Så som siste utvei oppsøker du politiet, du vil anmelde og blir satt på venterom. Så kommer politimannen og sier at de stenger for dagen og at du må gå. Men han ber deg si hva du vil. Du vil anmelde en sak, og han spør hva det gjelder. «Seksuelle overgrep» svarer du. Han finner en papirlapp og skriver navnet ditt og telefon nummer og sier «vi skal ta kontakt, og ellers kan du komme tilbake en annen dag om du ikke hører noe fra oss». Noen uker går og du tar turen innom igjen, blir satt på venterommet og der er det iskaldt, men sitter i kulden i 2 timer før du får nok og går. Gir beskjed i skranken at de MÅ ringe deg. Men hører ingenting.. I tillegg ligger det fulle navnet på din overgriper og hva han har gjort ute på nettet. INGEN reaksjon fra noen kanter. Man ville trodd at noen ville sagt ifra til noen myndigheter for å beskytte andre barn fra denne personen… Som dere ser så har en jo prøvd alle kanaler uten at EN eneste person har tatt det på alvor for å stoppe det.

Til ettertanke: Hele 50000 BARN alene blir utsatt for seksuelle overgrep i Norge ALENE hvert år… Mange av disse ender med å ta sitt eget liv, flykte inn i rusens verden for det finnes ikke noe alternativ hjelp fra det offentlige (de som blir totalt oversett, slik som historien over. Faktisk ekte og sann for den tilhører meg personlig), mange ender opp i psykiatrien for de takler ikke livet på grunn av påkjenningene av overgrepene, men noen klarer å overkomme traumene og få ett verdig levende liv.

Det viser ikke noen spesiell sammenheng mellom forsøk på svindel og overgrep, men det var denne artikkelen i Aftenposten som ikke har klart å komme bort fra bakhodet mitt. Den har lenge ligget der for at jeg skulle skrive om dette på bloggen min for å få frem budskapet mitt hva barn opplever å kjempe med, og i motsetning til svindel av penger så er det barna som blir svindlet og frarøvet livet, noe som ikke kan måles i penger. Noe annet enn pengebingen til den Norske stat som må bære byrden av utgiftene til alle de som havner i rusens verden (mange), også de som faller innen psykiatrien og arbeidsløshet eller uførhet. – Som igjen er overgriperens skyld. Det må legges mer tyngde og vekt på overgriperes skyld og samfunnet bør straffe disse overgriperne slik at de skremmes bort fra å gjøre slike handlinger. Det er et totalt samfunnsansvar ikke bare det offentliges ansvar, hvert enkelt menneske må være med å bære ansvaret i å avdekke slike hendelser og hindre at de skjer igjen.

… Jeg har mine tanker om saken, kanskje også skulle ha kontaktet militæret, kongen og justisministeren i tillegg? Og møtt veggen der også? … Dere som kjenner hele historien min så ble han jo dømt TILSLUTT, men dommen er jo helt på jordet.. Livet er smertelig urettferdig. Men jeg alene kjenner det, og ikke du som kjenner meg og leser bloggen min. Hva med ALLE de andre barna som har blitt utsatt for det samme eller lignende uten å nå frem noe sted? Jeg vet hva de kjemper imot, jeg håper at de får hjelp og blir møtt på en annen måte enn det jeg har opplevd.

Til den Norske stat, jeg ønsker ikke at dere legger en sum i «voldsoffer erstatning» som en «godtgjørelse» på den grove feilen systemet har gjort hele veien. Penger kan ikke fikse meg, men ilegg overgriper brev og besøksforbud med oppholdsforbud i bostedskommunen min på livstid, og en lovnad at dere vil gjøre noe for å bedre systemet slik at INGEN opplever å måtte bruke hele livet på å kjempe om å bli trodd på og tatt på alvor…