Space for Jane Helen

OBS OPPDATERT 07.06.2023:

Har nå opprettet spleis for å få utgitt boka jeg jobber med, (Ny spleis opprettet med samme formål) Den er kommet godt på vei nesten ferdig nå. Jeg har gitt meg selv tid til at jeg skal være ferdig med boken innen slutten av Januar 2023. OBS! Forsinkelser i bokutgivelsen grunnet tekniske problemer og editering. Håper bli klar til å sende til forlag iløpet av sommeren.

Tusen takk for all støtte

Jeg har undersøkt mer og det vil ta fra 3 til 8 uker etter å sendt til forlag før de gir tilbakemeldinger. Deretter ytterligere 6 til 8 uker til utgivelse. Jeg vet ikke om jeg trenger penger om forlag ønsker utgi den, tror det helst er om jeg må utgi boka selv. Uansett pengene som dere bidrar med på Spleisen skal gå til Stines Sofies Stiftelse tilslutt, for de gjør en viktig jobb for overgrepsutsatte barn og unge

5 givere så langt Tusen takk for støtten

Bestevenninna mi som har kjent meg siden barndommen, Anna Maria S. Karlsen leser for meg det jeg har skrevet og fått denne tilbakemeldingen om tekstene:

En viktig stemme. Hvor mye dritt kan en tåle?

Jeg har lest og gitt noen tilbakemeldinger på den viktige teksten som Jane Helen skriver. Det er sterk lesing. Jeg er kjent med Jane Helens historie på fra før, og før jeg begynte lese var jeg usikker på om det var det beste å dele så mye med en leser. Om det i det hele tatt var mulig å ta inn grusomheten som beskrives og om det ville bli for overveldende og virke mot sin hensikt.

Jeg har brukt lengre tid på å lese og det har vært flest lange pauser. Mange av kapitlene har etterlatt meg i kvalme og uvelhet som har blitt hengende i hele dagen.

Men det går likevel veldig bra å lese. Og som Jane Helen skriver er det viktig å ivareta seg selv i lesingen. Det har vært helt nødvendig å porsjonere det. Nå er jeg sikker på at historien må gjengis akkurat slik Jane Helen vurderer det.

Midt i elendigheten er det også mye håp og styrke. Det er fascinerende hvordan Jane Helen har klart å holde på godheten i møte med den sadistiske ondskapen og i opplevelsene med å ikke bli hørt og trodd.

Hun har klart seg bra, hun har alltid drømt om og trodd på et bedre liv. Hun har alltid trodd på seg selv og sine vurderinger midt i det absurde.

Generelt tror jeg at vi ofte tåler mer enn vi tenker. Og det er på høy tid å tørre å ta inn hva overgrepsutsatte har opplevd og opplever. Og hvordan de opplever å bli møtt av rettsvesenet og samfunnet generelt.

Vi bør alle tørre lytte og ta inn. Ikke minst er boken ett must å lese for politikere og alle andre med beslutningsmyndighet over andres liv.

Mange med meg vil nok bli overrasket over å få vite hvor dårlig lovverket beskytter offer for overgrep, og hvordan dette fører til at overgrepsutsattes rettigheter til stadighet krenkes på ny.

Dette er en tekst som gir innsikt og forståelse. Og som jeg håper og tror vil bidra til endring.

Her kommer et lite sitat fra boka:

«Jeg gikk ofte med plaster på ulike plasser grunnet gnisninger på vegg til vegg teppet under overgrepene som etterlot seg brannsår og av å til blødende åpne sår».

https://spleis.no/kampen-incest