Umenneskelig å måtte tåle…

… Jeg er meget forundret over hva mine medmennesker mener jeg skal tåle som menneske.

Hva tror dere egentlig skjer med en kropp utsatt for overgrep?

Hva tror dere overgrep gjør med sinnet til personen?

Det finnes mange ødelagte/skadde mennesker i samfunnet vårt som har vært utsatt for overgrep. Noen blir sett på som gale fordi vi ikke forstår dem og hvorfor de er/har blitt sånn.

Jeg synes det ikke er okai at overgripere skal slippe unna med seigdrap av mennesker, fordi det er det det er i mange tilfeller. De fleste overgripere slipper unna fordi de blir aldri anmeldt eller oppdaget. Men de få som blir dømt får jo heller ikke straff som står i stil til det de har ødelagt/skadet.

De utsatt for overgrep må lære seg å leve med det får vi høre og overgriperne skal ha en rett å ferdes i nærheten av de igjen som om ingenting har hendt. Fordi ja kroppen må jo tåle såpass mener visstnok enkelte.

Hvorfor mener de det?

Har de selv opplevd sånne grusomme påkjenninger som overgrep kan være?

Så når jeg nå sier ifra hvordan kroppen min reagerer så tror ikke politiet på meg, de mener det er jo så lenge siden. Men kroppen min reagerer ukontrollerbart på hans nærvær.

Jeg er ikke ett leketøy som psykiatrien skal ordne på, det finnes besøksforbud som kan hindre han fra å være i min nærhet å påføre meg disse reaksjonene. Jeg fungerer da meget godt når han ikke er i mitt nærvær.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Jeg ble også tilbudt å skifte navn og personnummer etc. Men da sa jeg det som sant er: det spiller ingen rolle om jeg heter Kari eller Janne Helen fordi det er kroppen min han har krenket som jeg må leve med resten av livet. Den kan ikke skiftes ut. Det er han som må fradømmes retten til å være i min nærhet.

Mener dere virkelig at det er jeg som skal flytte Norge rundt for å få være i fred fra en grusom overgriper?

Det sies at sannheten skal sette deg fri…

Publisert i Alle siste innlegg på Norsk, Mine lesere, Overgrep, Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Min overgreps historie. Del 8

Min historie i korte trekk, det som er delt i historie 4 er bare en liten del. Hovedårsaken til at jeg strever veldig er så mye mer sammensatt enn bare det ene overgrepet, men ja det satte en støkk meg…

  • Slag fra hånd og etter hvert sleiv
  • Berøring i badekaret mens foreldre ser på
  • Inntrenging i skjeden med fingrer
  • Beskyldning av løgn fra barnevakt
  • Bilkrasjen på gården med arbeids bilen til far
  • Bestefar dør
  • Plaging, klyping, rev meg i håret, jaget meg rundt
  • Brannen på loftet
  • Overgrepet på sofaen der han holder meg fast
  • Jaget opp trappa mens han river av meg klærne og de ramler mellom trinnene ned i kjellertrappa, foreldre finner de og legger de bare på trappetrinnet uten ett ord
  • Gjentatte overgrep på sofaen med bruk av ulike gjenstander, fastbundet
  • Blodige hårbørster og skrujern i søppelbøtta som jeg måtte plukke opp å rengjøre mens hun stod å så på
  • Blodet i doskåla på grunn av hårbørstene og skrujern han brukte
  • Stod på hodet for å få søvn grunna smertene i skrittet
  • Læreren som så blåflekkene men gjorde ingenting med
  • Drapsforsøket er jeg var fastbundet til sofaen og han gjenopplivet meg
  • Merkene på halsen som hun som fødde meg trodde jeg hadde gjort selv, speilet jeg knuste med den ene hår børsta
  • Utallige netter revet ut av søvnen av at døra rives opp likevel om den er låst, med overgriper oppå meg, inni meg,
  • Overgrepene på sofaen der klærne lå midt på bordet, jeg sov naken under teppet med folk på besøk
  • Overgrep i hele huset, soverommene, bordet der vi satt spiste mat, gangene, bordene, gulva, stoler, sofaer, trapper, reoler
  • Anale voldtekter, gnisninger på vegg te vegg tepper sår som svei når vi hadde svømming.
  • Satt timesvis på do, dodøra som gikk opp jeg fløy innpå baderomsgulvet
  • Voldatt av en annen mann enn overgiper
  • Voldtekten på sofaen, graviditeten og aborten
  • Jaget meg rundt bordet flere ganger, jeg rømte i fjøsen til mine foreldre som 29 åring, ingen reaksjon…

… detaljene kan dere lese om i boka mi en dag kanskje… Eller tørr du vite er det bare å spørre meg, jeg snakker om det til de som vil høre på og vite.

Publisert i Alle siste innlegg på Norsk, Janne Helen's liv, Overgrep, Ukategorisert | Merket med | 1 kommentar

Et hus er ikke lov å ødelegge, men ett menneske kan du torturere

Likhet for loven eller forskjell? … Om man ødelegger huset til naboen da kan man få bo og ferdsel forbud i bostedskommunen til naboen, men om du torturerer naboen kan man bare få besøksforbud og fortsatt bo i nabolaget så lenge en holder seg borte fra å gå på naboens eiendom og ellers oppsøke en personlig hvor som helst. Og man risikere å miste besøksforbudet og han/hun har plutselig lov til å oppsøke deg igjen. Hvorfor er ett menneske mindre verdt enn et hus?

Hva om det hadde vært din kropp som hadde blitt torturert kanskje i årevis? Hvordan tror du du hadde taklet å ha torturisten gående nært innpå deg? Hvorfor skal han/hun i det hele tatt ha rett til det?

Politimesteren i Møre og Romsdal mener at hvis jeg ber om utvidet besøksforbud til å gjelde kommunen jeg bor i blir for stor inngripen i livet til overgriperen. Hva med inngripen det blir i mitt liv å måtte flytte på meg igjen for å få bo i fred og kunne leve livet mitt fritt det er ikke noen inngripen i det hele tatt? Jeg er avhengig leger og sykehus grunnet MSen jeg har også SMISO er nært og lett å bruke. Å bo her jeg bor er faktisk ganske så bra for meg og jeg trives godt her og vil bo her, men uten at overgriperen skal være her. Og hva vil det gjøre med min uskyldige sønn å skulle måtte knytte nye bånd til nye folk rundt meg atter en gang? Overgriperen har besøksforbud og bryter det fordi han krenker min fred å framferd ved å ha jobb her. Jeg bor her det vil si 365 dager i året, mens han er her med jobben kanskje 12-14 ganger i året, men siden jeg ikke helt vet når så ødelegger han 104 dager av livet mitt i året da jeg isolerer meg hjemme eller må finne måter å komme bort fra bostedskommunen. Å pålegge firmaet han jobber i meldeplikt når de er i kommunen er like idiotisk som det er nå. Han bryter jo besøksforbudet, men politiet reagerer ikke, vrææææl!!! Enda mer idiotisk så fikk jeg beskjed fra politiet å unngå oppsøke steder HAN er på ??? Hallo, det er jo hans navn som står i besøksforbudet der han er den som ikke skal oppsøke steder JEG er på…

Publisert i Alle siste innlegg på Norsk, Offentlige saker, Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Hvordan fungerer besøksforbud?

Dette er spørsmål til mine lesere å svare på. Svar utifra det du allerede vet og unngå google deg frem til svar…

Hvordan tror du ett besøksforbud fungerer i praksis idag?

Tror du at du kan føle deg trygg?

Er det okai at en kan gå i samme gate når en har mishandlet en?

Hva om du skulle oppleve noe som gjorde at du skulle få det, hvordan ville du at det skulle ha fungert?

Publisert i Hvordan har DU det - Spørsmål, Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Min overgreps historie. Del 7

Det har blitt en stund siden sist jeg skrev noe mer om historien min. Det stoppet på en måte bare opp… Men det stoppet ikke surre i hodet mitt og ei heller stoppet minnene å dukke opp.. Flashbacks kommer og går fortsatt, kanskje også mer intens da jeg driver å skriver egen bok om hele historien min. Kanskje gir jeg den ut en dag eller så har jeg den stående i perm i bokhylla.. Den er isåfall min historie slik jeg selv opplevde den, fra mitt ståsted, hva andre så og opplevde er fra deres ståsted. Alle har sin opplevelse av noe, fordi om man var akkurat der til samme tid betyr ikke man opplevde det likt…

Dere er vel nysgjerrige nå, hva mer kan jeg dele fra historien min? … Jo jeg vil dele en del fra stua i huset.. Mens mine foreldre var i fjøsen så satt jeg ofte med leksene mine, jeg hadde fått egen pult, men den ville jeg ikke sitte ved, da kunne han jo bare storme inn å voldta meg.. På stua var det innsyn fra fjøsen for der var slike store vindu og masse lys på stua. … Meen overgriperen tok ned persienen som dekket TV og sofa området der jeg satt.. Så begynte han sitt rituale med beføling og avkledning før han voldtok meg..

Klærne mine lå midt på stuebordet og jeg ble liggende naken under teppet på sofaen og sovnet fordi jeg var så utslitt av det han gjorde.. Vi hadde også besøk i huset som kunne se klærne mine midt på stuebodet, mens jeg lå under teppet å sov, noen ganger bare latet jeg som bare for å unngå måtte flytte på meg. En gang måtte jeg på do og da reiste jeg meg og gikk forbi hun som fødte meg og hun så meg naken og sa det rett ut «ligger du helt naken»? Helt sjokkert av synet og helt blåst fordi hun så vel klærne som lå synlig på bordet både truse, strømper, bh, bukse og genser? Og det  med folk på besøk ???

Jeg ble også spurt hvorfor persienne hadde blitt dratt ned når det var regn og når det var mørkt ute. Jeg sa da det må du spørre han som har gjort det og hva han driver med. Det var jo han som la klærne mine på bordet. Så etterhvert fikk jeg beskjed å legge klærne mine bak sofaen og ute av syne.. ??? Hva tenkte hun og trodde hun egentlig?

Altså ho hadde grå stær så det kan hende alt skjedde i de grå feltene hun hadde på synet så hun «så» det kanskje ikke? … Men når man sier ting rett ut og hun likevel ikke reagerer, bare i ren fornekting at det skjer ingenting slikt i det huset? Jeg skulle slutte snakke om det og aldri mer si noe mer om det… Altså ho mente det, jeg snakket om det når jeg kom på det, men hodet mitt liksom fikk ett blankt sted så det «sluttet» liksom å skje, men kroppen min husker det jo, bildene jeg får og smertene kroppen kjenner er virkelige så det skjedde jo.. I hele huset skjedde det ett eller annet, i alle rom husker jeg noe vondt fra.. Galskapens hus…

Publisert i Overgrep, Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Ei bok verdt å lese

Ikveld har jeg brukt 3 timer på å lese boken til Annett Berntsberg Eck, «Jakten På En Overgriper». Brutalt fortalt med noe å gjenkjenne seg i som utsatt. At voksne ikke reagerer gjør det så voldsomt og utløser masse i en. Fikk vondt i magen og satt plutselig å strigråt med hendene hardt rundt hodet…

Ei flott dame som har overlevd og vært med å påvirke rettsystemet og pådriver for å fått fjernet foreldelsesfristen for overgrep og drap på barn. Ingen overgripere kan være trygge lenger på å slippe unna.

Selv ramlet jeg utenom med lusne 4 måneder forsent å anmelde ett drapsforsøk som min overgriper utsatte meg for, derfor er jeg veldig glad for at denne fristen ble fjernet slik at de som kommer etter oss ikke skal oppleve å aldri få prøvd saken sin for retten å se sin overgriper bli dømt. Han ble dømt for endel av de seksuelle overgrepene før jeg anmeldte han for drapsforsøk, så det var en halv seier likevel.

Dette er ei bok verdt å lese

Publisert i Bøker, Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Svar til «Stian» og andre overgripere

Jeg ble sint og forbanna når jeg leste dette innlegget til «Stian» på NRK.no.

Hvorfor mener du og andre overgripere at dere skal bli tilgitt for det utilgivelige å krenke ett annet menneske på det mest private de eier og har? Tror du kroppene deres glemmer hva som har blitt gjort imot dem? Mener du at du selv kunne tilgitt det? Det finnes enkeltindivider som klarer å tilgi.

En rett å ha en jobb ja, men hvis jobben din innebærer at du fortsetter å ødelegge og krenke de du allerede har krenket og ødelagt/skadet livet til og fører til at de må flytte Norge rundt i stedet for at du må faktisk finne deg i å finne en annen jobb ett annet sted. Hvor mye mer rett har du til å fortsette å krenke og ødelegge for de du allerede har «sonet» ferdig dommen for?

Min overgriper fortsetter å ødelegge livet mitt og gjør at jeg er isolert hjemme 2 dager i uken. Jeg flyttet på meg for å komme vekk og for å gå videre med livet mitt. Nå fortsetter han å ødelegge det. Han har besøksforbud, men bryter det, politiet nekter at han gjør det ??? Ordlyden i besøksforbudet er som følger «en som krenker ens fred og framferd». Politiet henviser tilbake til dommen, mens i besøksforbud loven står det oppført at besøksforbud oppstår uavhengig dom. Det er jo for å forhindre at en annen skal begå nye straffbare handlinger mot en. Min overgriper sa «unnskyld jeg mente det ikke», men han kom tilbake og gjorde det på nytt. Da hvisker man ut meningen med å angre hva han har gjort. Han kan ikke plutselig våkne opp å si at NÅ angrer han seg når angeren var der for lenge siden men gjennom handling har vist at han ikke angret seg.

Tilslutt: Gi meg en saklig god grunn til at min overgriper skal ha lov til å stå på døra mi og ellers ha rett til å oppsøke meg igjen etter alt det grusomme han har gjort?

Mener for øvrig også at overgripere bør i det minste bli idømt besøksforbud for livstid og at det også innebærer bo og ferdselsforbud i bostedskommunen til den/ de har krenket. Dette må komme på plass raskest mulig.

Publisert i I media, Offentlige saker, Ukategorisert | Legg igjen en kommentar