Noen få år tilbake i tid fikk jeg utlevert en volds alarm fra politiet. Etter noen feilslåtte forsøk tok de den fra meg. Etter noen flere måneder så feilet advokaten å fornye besøksforbudet i tide.. Så jeg fant like så greit ut at jeg måtte ha noe å beskytte meg med når jeg gikk ute på gata, Fant ut at ei kjevle ville jo være en god ide for at jeg skulle føle meg trygg å gå på gata med. Okai, ja galskap! Heeh! Så jeg laget like så greit et militærgrønt lignende trekk med rosa bånd med hjerter på så det kunne se ut som en diger karamell. Noen få har også signert den:

Jeg skrev først brev til justisministeren. Der ba jeg pent om å få tildelt en person til å beskytte meg eller få bæretillatelse på kjevla mi. Haha ja ingenting ble godkjent. Men jeg gikk inn på politistasjonen i byen jeg bodde og bad om bæretillatelse og det fikk jeg lov til så lenge jeg ikke brukte den. For 4 år mens jeg bodde der var den i veska mi.

Reiste en gang til Oslo på et møte og der var politidirektøren også tilstede. Jeg tok frem kjevla og øynene lyste opp av sjokk. Jeg la den på bordet og forklarte han hvorfor. Han virket ikke særlig komfortabel, men nikket som om han forstod. Møtte også justisministeren i utganghallen av bygningen med barnet sitt. Jeg tok ikke kjevla fram for noen autograf da…

Jeg har bragt dette frem igjen nå fordi jeg har flyttet by og trodde jeg kunne gå videre med livet mitt uten at drittsekken som forårsaket at jeg bærte den i utgangspunktet skulle dukke opp her. Det er et sikkerhetshull i lov systemet vårt som tillater psykopaten fortsette å trakassere meg og være tillatt å ferdes her jeg bor gjennom jobben. Han har fått oppholdsforbud, men gjelder kun på fritiden. Forklar meg forskjellen? Han er her fortsatt gjennom jobben, hvorfor er det en unnskyldning? Hans ferdsel i mitt nærvær får kroppen min til å låse seg og jeg kan ikke ferdes fritt her jeg bor. Han skadet meg faktisk såpass mye. Hva var poenget med å gi han oppholdsforbud når han fortsatt er her med hele seg gjennom jobben? Norske lov systemet har gått på dunken…