Hvorfor legger man skylden på den fornærmede og kaller ham/henne for gal når de reagerer normalt på de unormale handlingene som en overgriper har gjort imot de? Er ikke den virkelige gale den som står bak de handlingene og har skadet ett menneske?

Når jeg blir retraumatisert skjer det ting i kroppen min som jeg ikke kan kontrollere. Jeg må lære å leve med det og takle reaksjonene jeg får. Og som oftest skjer ikke dette i det offentlige rom slik at alle kan se det. Men det har hendt noen ganger likevel, folk ser, men reagerer ikke… Tror de jeg er gal da? De spør ikke, sier eller gjør ingenting… Supert takk…

Den ene gangen gikk jeg må ham i et kjøpesenter, endte med å rive ned et klesstativ og bli sittende på gulvet og skjelve inntil en vegg. Den andre gangen var jeg ca. 100 meter fra bilen til firmaet han arbeider i, så en person som må ha vært ham og det svartnet for meg, svima nesten av. Men hadde ei venninne på telefonen og holdt meg selv bevisst og kom meg vekk derfra. Kroppen gikk inn i en maraton reaksjon innvendig og endte med å skyve vekk folk og isolere meg hjemme. Tålte ikke uskyldige barns lek i hagen en gang og fikk levert mat og post på døra i noen uker. Den siste gangen, ganske nylig kjørte bilen forbi meg en halv meter ved et busstopp, jeg snudde ryggen til. Jeg kom meg på bussen men satt og gråt og skalv i 2 timer. Dagen etterpå i rettslokalet satt jeg og skalv under møtet og strevde hardt med å holde meg bevisst da de krevede at han måtte være til stede. Da jeg kom meg hjem endte jeg med å ligge på madrass på gulvet og sitte på den når jeg så TV. Folk måtte holde seg borte og jeg trengte tid for å la kroppen hvile og ta seg inn igjen. Det kjentes som den var overkjørt med ei dampveivals. 2 uker etterpå sitter jeg i stoler og er tilbake i egen seng og sover igjen, men å sitte i sofa vil ta litt tid, jeg har vært der før. Så for å unngå få disse reaksjonene når han er i mitt nærvær isolerer jeg meg hjemme. Noe som igjen krenker min fred og framferd.

Hverdags retraumatisering. Bare å gre håret er en utfordring, da han brukte hårbørster under overgrepene. Å sitte på do er også vanskelig grunna bruken av hårbørste og skrujern. Sove i egen seng kan være strevsomt iblandt og da sover jeg på gulvet, enten på madrass eller direkte på hardt gulv. Jeg takler av og til å ikke sitte i sofa da sitter jeg enten i stoler eller på gulvet grunna overgrepene han utsatte meg for i sofa. Verste retraumatiseringen er nærhet, å skulle takle å bli tatt på og ha noen nær meg. Jeg kan da fort snu fra å ha gitt en klem til å ikke tåle en klem og avvise folk også venner.

Han Skadet Meg

Han skadet neiet mitt
Han skadet grensene mine
Han skadet kroppen min
Han skadet sinnet mitt
Han skadet tilliten min

Han skadet meg

Så mange arr i sjelen
Så mye sinne inne i meg
Så mye av tiden min
er borte for ingenting

Han skadet meg

Janne Helen Tømmervåg
15.08.2010