Jeg ble sint og forbanna når jeg leste dette innlegget til «Stian» på NRK.no.

Hvorfor mener du og andre overgripere at dere skal bli tilgitt for det utilgivelige å krenke ett annet menneske på det mest private de eier og har? Tror du kroppene deres glemmer hva som har blitt gjort imot dem? Mener du at du selv kunne tilgitt det? Det finnes enkeltindivider som klarer å tilgi.

En rett å ha en jobb ja, men hvis jobben din innebærer at du fortsetter å ødelegge og krenke de du allerede har krenket og ødelagt/skadet livet til og fører til at de må flytte Norge rundt i stedet for at du må faktisk finne deg i å finne en annen jobb ett annet sted. Hvor mye mer rett har du til å fortsette å krenke og ødelegge for de du allerede har «sonet» ferdig dommen for?

Min overgriper fortsetter å ødelegge livet mitt og gjør at jeg er isolert hjemme 2 dager i uken. Jeg flyttet på meg for å komme vekk og for å gå videre med livet mitt. Nå fortsetter han å ødelegge det. Han har besøksforbud, men bryter det, politiet nekter at han gjør det ??? Ordlyden i besøksforbudet er som følger «en som krenker ens fred og framferd». Politiet henviser tilbake til dommen, mens i besøksforbud loven står det oppført at besøksforbud oppstår uavhengig dom. Det er jo for å forhindre at en annen skal begå nye straffbare handlinger mot en. Min overgriper sa «unnskyld jeg mente det ikke», men han kom tilbake og gjorde det på nytt. Da hvisker man ut meningen med å angre hva han har gjort. Han kan ikke plutselig våkne opp å si at NÅ angrer han seg når angeren var der for lenge siden men gjennom handling har vist at han ikke angret seg.

Tilslutt: Gi meg en saklig god grunn til at min overgriper skal ha lov til å stå på døra mi og ellers ha rett til å oppsøke meg igjen etter alt det grusomme han har gjort?

Mener for øvrig også at overgripere bør i det minste bli idømt besøksforbud for livstid og at det også innebærer bo og ferdselsforbud i bostedskommunen til den/ de har krenket. Dette må komme på plass raskest mulig.