Dette er ett innlegg jeg helst ikke vil skrive, men siden folk etterspør både på bloggen og de jeg snakker om dette ellers også, «hvor var de»? «Hva tenkte de på» ? … Noen ganger så stusser jeg selv også, det siste har jeg i hvert fall ikke peiling på, like ? som alle rundt meg…

Hvor var de? … For det meste var de i fjøsen, på dagtid når han holdt på var de ute fra huset og ellers borte. Om natta så sov de en etasje ovenfor oss. Min lillebror hadde rom ovenfor meg, så jeg ble stum, laget ikke lyd, slik jeg har beskrevet i «Jeg ligger der bare». .. Men når han hadde gått kunne jeg gråte høy lydt noen ganger, og en gang kom en av mine foreldre komme ned å spørre hvorfor? Men hvordan få ordene ut når man gråter? Og dagen etterpå bare blir sett surt på uten spørsmålene.. SÅ mye brydde de seg.. Så mesteparten lå jeg å gråt stille, men senga ble søkkvåt og jeg skiftete stadig liggestilling der det var tørt å sove, inntil jeg ble helt gåen og sovnet. Senga så noen ganger ut som en grisebinge med snørr, blod, våt av svette og av dritten hans.. Ikke rart jeg ble syk og kunne ligge med oppkastsyke i ukesvis..

Også var det de gangene klærne mine lå SYNLIG på bordet rett foran nesen deres ? Med gjester på besøk som også kunne SE de ? … Under teppet på sofaen lå jeg naken, og en gang kommenterte hun det fordi jeg måtte på toalettet med teppet rundt meg. Men ingenting mer.. Lå fortsatt flere ganger naken under teppet, inntil alle hadde lagt seg, leksene ugjort.. Så kjære lærer der har du grunnen til alle glemmestrekene mine… Var ikke glemsk, men forhindret fra å gjøre lekser.

.. Det at ingen stoppet han forstår jeg ikke noe av, særlig når jeg ble voksen og prøvde kontakte politiet i tillegg. Hva er galt med samfunnet?

Det aller siste var vel at far fikk vite på St.Hansaften 2009 at jeg kom til å anmelde sønnen hans for seksuelle overgrep. Så hvorfor satte han seg ikke i bilen og tok meg med til politiet der og da for å bli med meg? … Sønnen betyr mer enn datteren? Ikke at en kriminell handling hadde blitt begått.

Når far tilbyr meg penger og ikke sin tid eller å være far etter at jeg hadde anmeldt han overgriperen og han hadde innrømt, ja da ønsker jeg ikke å ha noe mer med han å gjøre. Penger betyr mer enn meg som datter…

Mor hadde jeg gitt opp allerede som barn, så hun fikk brev og besøksforbud gjennom advokaten min.

Så jeg har ikke foreldre… Jeg ser hva andre har, men jeg har ikke. Så til dere som har det, ikke ta det for gitt!!! Vit verdien i det dere har ❤

***********************************************************************************************

Jeg er selv mor til en sønn som bor over havet med sin far. Grunnet hele denne prosessen med rettsak har han hatt det best der. Jeg prøver komme over alt det jeg har måttet vært igjennom de siste årene. Har så vidt overlevd.. Det er bare å komme seg ut av tankekaoset, minnene som ødelegger hverdagen, flashbackene og den stadige påminnelsen av hva han har stjålet ifra meg.. Dette er noe som tar tiiid…

Når det har stabilisert seg vil jeg gjøre alt jeg kan for å få mest tid sammen med gutten min igjen ❤ For nå så har vi delt feriene slik at jeg har han annenhver jul og halve sommerferien. Vil prøve ha ham innimellom også når jeg har råd til det. Det er dyrt tur-retur England og når jeg ikke får noe hjelp fra faren.. I tillegg drasser på den felles gjelda vi hadde, men penger kan ikke fikse det han gjorde galt imot meg, ingenting kan det. – Det er bare overgriperens skyld tilslutt uansett, og de menneskene som ikke stoppet ham..

———————————————————————————————————–

… Har glemt ta med at det hele egentlig begynte med at våre foreldre badet oss sammen fra jeg var 4 år og han 10år.. Da satt jo de ved SIDEN av badekaret og SÅ på.. Jeg klaget jo at han plaget meg, ikke før jeg ble 6 år ble det slutt.. Og noen ganger fikk vi lov være helt alene i badekaret også :-O

verden ER GAL!!! Det er ikke meg!