Iløpet av juni husket jeg enda mer fra barndommens galskapens hus :-O

Jeg forstår ikke hvordan en mor kan finne på å være SÅ ondskapsfull mot sitt eget barn ? Bare tanken på det nå i ettertid gjør at jeg blir heeelt ør og det verker i hodet, og hele kroppen..

Hauverk har jeg hatt mer eller mindre siden begynnelsen av juni. Det tok liten stund før jeg helt forstod hva det kom av. Først trodde jeg det var MS symptomer, men så kom de akutte bildene eller det som kalles så fint som flashbacks. Hun løper mellom stoler og bord, gjennom dører og ganger, opp og ned trapper, til og med rundt på tunet på gården med sleiva i hånden :-O .. INGEN så noe som helst :-O .. I hvert fall fikk hun lov til å oppføre seg slik, ingen stoppet henne.. Inn i skap, under sofaen, på kottet kunne jeg også finne på å gjemme meg..

En gang kom hun etter meg opp på loftet, men i stedet for å lete etter meg låste hun døra :-O Jeg pustet lettet ut, trygg. Men timene gikk, og ingenting skjedde.. Det var 3 kott på loftet og 2 av dem har en liten åpning imellom, trang nok til et lite barn å krype igjennom. Der var også lufteventilen ned til toalettet og badet. Så jeg prøvde å få oppmerksomhet gjennom å dytte de ned, jeg hørte stemmer, men de så ikke eller hørte ikke meg der oppe når jeg prøvde si hei og at jeg var der.. Magen begynte å rumle og tørsten kom.. Så ble jeg så sliten at jeg sovnet.. Hvor lenge? Vet jeg ikke, men hørte at de ropte navnet mitt, flere ganger, de lette etter meg. Hun visste nå vel at jeg var inne på kottet, eller hadde hun glemt det? Låst inne sitt eget barn og glemt det? Kreftene til å reise meg var ikke der, eller si noe som helst.. Til slutt finner hun meg bak en haug med gamle klær og så klart kommer skyllebøtta «hva pokker gjør du her, vet du at vi har lett etter deg, slik må du ikke finne på!» .. Ikke ETT ord om hvordan jeg hadde det, eller sjekke hvilken tilstand jeg var i.. Klarer ikke huske hva som skjedde mer, om jeg fikk mat eller lagt rett i seng.. Tørst og sulten var jeg, og helt slapp.

… Tilbake til hauverket. Det kom etter en gang hun hadde jaget meg rundt i stua og jeg hadde gjemt meg i hjørnet bak hjørnesofaen. Jeg har ett teppe over meg, men hun finner meg og denger løs på hodet mitt. Helt til jeg segner om.. Jeg ser gulvet, hører lyder, men klarer ikke reagere.. Hvor lenge jeg ligger døsig der vet jeg ikke… Det skjedde flere ganger, og noen ganger svimer jeg helt av :-O Etter hvert lærer jeg å legge ei pute oppå for å ta unna det verste trykket, men det hjalp lite..

Hva i all verden får en mor til å behandle sitt barn slik? Kan noen forklare meg det? Og hvorfor er det INGEN som stoppet henne? De så jo, syntes de det var morsomt? Ja .. de satt jo å lo av det, latteren ringer fortsatt i bakhodet.. Menneskets rene galskap!