Jeg var i hovedstaden på stortinget i Mars, på ett arrangement der Marie Lee og Tone Steen stod frem med sin historie. “Fra offer til overlever – Sett sannheten fri”. André Oktay Dahl fra partiet Høyre var også der. Eli Rygg ledet arrangementet. Hegelill Helleren som skrev boken “Det som ikke snakkes om…” var også der og fortalte litt fra sin historie. Mange sterke inntrykk. For meg som selv utsatt var det en bra opplevelse å være tilhører og ikke bare en som forteller sin egen historie, ikke noe ekko, for historiene våres er forskjellig likevel med likehetstrekk. Vi er så alt for mange med slike historier, men alle skal høres like mye ❤ Og vi skal aldri tie stille om det noe mer!

Jeg gikk et par turer til Vigelandsparken, først alene også var jeg nedi byen og traff ei fra Kr.sund som jeg gikk dit igjen sammen med. Hun hadde ikke vært der på 30 år så det var en opplevelse for henne å være der igjen. For meg var det litt sært med alle disse nakne kroppene :-S Husker første gangen, de nakne mannekroppene skremte meg, ja de er bare statuer, men for meg ble jeg helt vettskremt :-O Som jeg ble da jeg var i Nederland i 1998. Ja i Amsterdam for første gang og ingen hadde fortalt meg om de vindudamene og venninnen min tok meg ned en av de sidegatene der de stod. Jeg snublet over ende da jeg fikk se de :-O Flau ble jeg da, og mest av alt overrumplet av at de fikk lov til å stå slik :-O Stakkars kvinner og ikke minst mannfolk..

Her er ett bilde av Sinnataggen fra Vigelandsparken

… Om jeg bare kunne klart være sinna som han! .. Han er jo mer i trassalderen så sinnet blir ikke helt det samme, men jeg skulle gjerne ha fått ut litt av det jeg kjenner inni meg. For det er en irritasjon som frustrerer meg, å føle meg så sint, men ikke få det ut skikkelig :-S