Det sa overgriperen min noen ganger da han gikk etter å ha gjort seg ferdig.
Å lese referatene fra rettsaken som pågår nå trigger masse i meg. Det begynte med TV bildene 22 Juli. Dagen etter endte jeg på akkutten etter å ha fått en sterk fysisk reaksjon på bildene. De trigget meg og minnene fra barndommen. Samtidig så umåtelig sykt å kvalmt det han gjorde mot de ungdommene. Ustanselig gråt og risting i kroppen, helt til jeg nærmest mistet pusten og bevisstheten. Hører stemmer, men kan ikke svare, ikke en lyd kommer ut, men jeg tenker og prøver snakke, men ordene kommer ikke frem. Ambulansen kommer, jeg må gå noen trapper ned og ut i bilen, fastspent på ett sete og håret står rett ut i alle kanter. I mottakelsen blir jeg plassert på en stol midt i inngangen så alle som kommer inn i gangen ser meg.. En lege kommer til slutt, får snakke mens han tar prøver, sjekker oksygenet i blodet. Han må til en annen pasient, og uten sjanse til å holde tilbake kollapser jeg i stri gråt igjen og kroppen rister. Denne gangen konsentrer jeg for å holde pusten under kontroll, mens gråten bare blir høyere og høyere.. Tilslutt helt utslitt dovner jeg bort, inntil en lege kommer og snakker med meg igjen.
.. Her skulle stå noe, men jeg klarer ikke skrive om det akkurat nå, det er for heftig. Detaljert voldsomt.
Rettsaken har trigget masse i meg fra min egen rettssak mot overgriperen min. Likhetstrekk i ansiktet og ting han sier.. Jeg prøver unngå følge alt. Bildene prøver jeg overse helt, de gjør meg kvalm.
De tingene som kommer frem som om det var noe helt dagligdags. Min overgriper forklarte alt som om han var i butikken å plukket ut godteri. En voldtekt her og en der, en på bordet, på stolen, i sofaen, i vasken, på doen, om natta etc… Ja også brukte han visstnok en trepinne, en dreid treklubbe og de tingene som jeg husker, som hårbørste og skrujern, nei det husket ikke han..
Åja, når han gikk brukte han å si “Unnskyld jeg mente det ikke” :-O Hvorfor i hodet si noe slikt? Han visste jo at det var galt, gærne idiot! Så ja jeg føler virkelig med de etterlatte etter disse tomme ordene de nå har fått fra terroristen. Det er bare så meningløse ord, særlig når man bare går avsted og gjentar det det igjen og igjen og igjen likevel..
Pingback: Svar til «Stian og andre overgripere | «Space for Janne Helen