Det motsatte til “For godt til å være sant” er:

For vond til å være sant.

Det er seksuelle overgrep begått mot barn vi snakker om. Derfor fornekter vi det på samme måten de tingene som er for gode i livet også…

Fornekting gjorde at mine overgripere fikk fortsette likevel om jeg snakket om det og sa tingene rett ut.

1986 “Han puler søster si” , “Nei du lyver” sier barnevakten.

1992 “Han har stukket hårbørste, skrujern inni meg, tissen sin også”. “Hva sier du? Nei, dette skal jeg ta meg av, og du sier ingtenting mer om det”, sier hun som fødte deg. .. I tillegg slår hun :-O .. Hun ba meg å ta opp igjen av søppla noen av de skitne gjenstandene han brukte og vaske de og legge de på plass igjen. Noe hun selv står å ser på i døren mens jeg vasker de :-O Dette før denne samtalen finner sted..

1992 “Hva var det jeg så der, hvorfor kløp du han og sprang?” Sier en fra helsesøsters kontor som er på besøk hjemme i huset og er vitne til en episode mellom meg og overgriper. “Han kløp meg på brystet under genseren. Han gjør enda verre ting så snakk om med hun som vet det, hun er på kjøkkenet”. Svarer jeg. … I en samtale med begge to en annen dag så hører også hun som fødte meg si: “Han har brukt hårbørste, skrujern og tissen sin inni meg”. Jeg ser ut vinduet, svarte skyer farer forbi. jeg forlater rommet.. Ikke noe mer skjer, unntatt jeg hører damen fra helsesøsters kontor si: “dette skal “mor” ta seg av, dette vil ta slutt”. … Ikke noe mer…

1993 – 1996 Etter at han hadde forgrepet seg på meg på stua. Da kunne jeg bli liggende naken under teppet, med gjester tilstede, gjestene kunne komme å sitte hele kvelden.. Jeg måtte bli liggende under teppet, late som om jeg sov, og holde meg fra å løpe til toalettet.. En gang så bare måtte jeg springe på toalettet og hun så det, “ligger du her naken?” :-O .. Hun gjorde ingenting mer med det.. Og klærne mine lå synlig på stuebordet synlig for alle som var i rommet :-O … Når jeg ble spurt så svarte jeg alltid, “spør han, han vet alt”… :-O Bare helt oppgitt på hele sulamitten…

2000 – Legger jeg ut om historien min at jeg har blitt seksuelt misbrukt for første gang på nettet. Navngir overgriperen min og alt.. Noen respons? … “Fryktelig fælt, men kom deg videre” …. Ikke snakk om anmeldelse eller hjelpeapparat… Hva tenker folk med???

… 2001 Legen får vite i en samtale når jeg kommer og ber om abort. “Jeg må gå til psykolog fordi jeg må snakke om de seksuelle overgrepene som har skjedd i barndommen”. Hun henviser meg dit… Hun nevner vagt noe om politiet, men så hvorfor melder ikke legen selv ifra? Jeg sa at mine foreldre ville miste gården om jeg sa noe til dem for det hadde hun som fødte meg fortalt, han hadde pant i gården for utdanningen sin.

2002 Psykologen får vite om ting fra barndommen, lager hendelse kart over det. Også at jeg hadde blitt voldtatt av en mann i england. “Nei, men det er normalt å oppleve intimitet slik etter overgrep fra barndommen” :-O … “Jeg har da hatt ett annerledes seksuelt forhold til en mann uten å kalle det voldtekt”. ..”Nei men dette var din normale reaksjon” :-O … Jeg ble voldtatt, men ble ikke trodd på av psykologen. Hun var ikke villig til å høre meg fortelle mine opplevelser. Han tok seg til rette på samme viset som overgriperen min fra barndommen gjorde, mens jeg sov. Samtidig var jeg forlovet med en annen mann… Hun sa “Fortsett forholdet til han mannen som du har hatt seksual intimitet sammen med, han har ikke voldtatt deg. Vi skal snakke om intimitet i timene slik at dere kan få det til å fungere. Skriv dine seksual fantasier i brev til han”. … Derfra så forsetter overgrepene og skje, og jeg får en sønn sammen med voldtektsmannen. .. Resultatet av når grensene dine blir visket ut av gjentatte overgrep i barndommen og mennesker i hjelpeapparatet ikke klarer skille eller høre hva personen sier…

2002 I svime av timene hos psykologen oppsøker jeg politiet. Sitter noen timer og venter på å få snakke med noen, så kommer en mann og sier de skal stenge for dagen. “Hva var det du ville?” Jeg svarer da, “jeg ville snakke med noen om seksuelle overgrep, kanskje anmelde”. .. “Jeg skal notere navnet ditt og tlfnr” .. ja på en gul lapp skriver han dette ned og hva det gjelder, du skal høre fra oss snart ellers tar du kontakt. Jeg kommer tilbake noen uker senere og sitter i kulden ett par timer uten at noen kommer.. Oppgitt av kulden går jeg, men gir beskjed i skranken at jeg vil ha dem kontakte meg. Hører ingenting…

2003 flytter til england
2004 eks frir.. noen mnd senere sier jeg at jeg ikke vil være her, har ingen følelser for ham, han blir desperat truer med selvmord, jeg blir fastlåst i gamle mønster fra barndommen.. Blir værende men mot min vilje..
2005 føder en sønn, gift, flytter til Norge
2007 seperasjon, sønn og eks flytter til england
2008 skilsmissen ett faktum, får diagnosen MS.
2009 anmeldelse. Kutter kontakten med familien (fortsatt kontakt med lillebror)
2010 tingretten
2011 langmannsereten lovkraftigdom… 2 år pluss 6 mnd med 2 års prøvetid :-O

2012 livet etter marerittet skal leves… Det vil ta lang tid med traume terapi… Og tillit til mine medmennesker? … Grensesetting blir en utfordring, men nå er det bare meg selv og passe på. Samtidig prøve bli en mor for sønnen min, mer enn det jeg har vært…

Dette er også delt i FB gruppen 50000 for mange barn blir hvert år seksuelt misbrukt.