Det er jo det bloggen min egentlig burde ha hatt som navn, for mye av det jeg skriver om trigger jo DEG som leser. Det blir for skummelt og skremmende kanskje? Eller det minner om dine egne traumer som igjen gjør deg utilpass, jeg får vel beklage. Men jeg skriver en blogg på min egen måte, ikke for å blidgjøre leseren, men for å være meg og ingen andre. Du kan så gjerne ønske og ville forandre meg, men da blir det ikke i den formen at jeg forandrer på måten jeg skriver på.

Med ytringsfriheten i hånd, og min rett til å være meg så fortsetter jeg å skrive på MIN måte 😛 Om du velger å slutte lese bloggen min så gråter jeg ikke, ikke går du glipp av så mye heller vil jeg tro 🙂 Med noen milliarder potensielle lesere så er en mengde på 30 stk ikke så verst synes jeg, det er det som er gjennomsnittet faste følgere og takk for det 🙂

… Tilbake til triggere. Ett tema jeg ville ha skrevet om leeenge, men ikke har rukket over enda. Inntil at jeg nå sist uke selv ble trigget så kraftig at å konsentrere seg om studier ble umulig.

Det er alt fra latter, til å se TV, en person som ligner overgriperen eller bare drikke en kopp med te eller se ett lite ord feil, så pang sier det! Borte vekk er en og lammet blir en.

-Latter som trigger. De satt der å lo av voldtekten i den filmen, «Generalens datter», hun som fødte meg og overgriperen. Hvordan kunne de finne på DET? Var det noe å LE av? Hvor var det blitt av menneskeligheten? Det var absolutt ingenting å le av! … Latter trigger meg så alt for lett, noen i det fjerne på gata utenfor her, da låser det seg i hele meg, eller som sist uke i gangen der jeg studerte, latter. De vet ikke at det de gjorde kunne bli så ødeleggende for meg, de hadde det bare morsomt av en eller annen grunn i matpausen, noe som er normalt, men som hodet mitt feilkobler pga. det de andre har gjort..

– TV som trigger. Ja tilbake til latteren, det var TVen filmen kom ut av og som har gjort at jeg har unngått å ha TV i hus selv. Men nå til jul hadde jeg min sønn på besøk og investerte for hans sin skyld. Mamma skal jo være normal og han skal ikke lide på grunn av overgriperen, men på andre vis gjør han jo det likevel. Jeg prøver begrense de lidelsene som er mulig å begrense uten at det skal slå ut skadelidende på han.. Jeg prøver å følge med videre EN gang i uken på fredagskrimmen, noe jeg vokste opp med. Ellers klarer jeg ikke den TV ruten og det som kommer ut av den. Ikke en gang nyhetene. Om det skjer noe lignende som 22.7 igjen så skal jeg holde meg fra å se på det. Jeg ble jo syk pga. de bildene… Men der er jeg ikke alene om, så da vet flere hva jeg snakker om, TV som trigger.

– En person som ligner overgriperen.. Det er nok det mest kvalmende og vanskelige å forholde seg til, ikke bare går det utover meg, men også den stakkaren som ligner.. Men så det er sagt så er det ikke noe stakkar i ABB, ja dessverre så ligner han min overgriper så hver gang avisene viser bilder av ham så blir jeg trigget. Ikke bare på grunn av min overgriper, men også på grunn av bildene fra Utøya. Men der er vi sikkert flere om i Norges land å bli trigget å skulle helst sett media bruke heller bakhodet til han eller andre bilder for å illustrere hvem de snakker om.. Men de få som jeg treffer på gaten til daglig å ikke kjenner meg og vet hvem overgriperen min er og ser ut, kan de bli ganske så rar når jeg går 10 meter rundt dem eller snu og gå motsatt vei, eller faktisk av å til ha sett både surt og sint på dem.. De lurer sikkert på hva de har gjort, men de har ikke gjort en ting annet enn å ligne overgriperen..

– En kopp te som trigger. Rart, men mulig ja. Det er ikke at jeg har brent meg på teen som gjør at jeg blir trigget av varmt væske om det er det du tror. Det er at enten smaken eller konsistensen av teen har minnet meg litt vel for mye om æsjvannet så jeg har stupt i vasken eller doskåla og ettervirkningene forklarer jeg mer etter dette..

Hva skjer når jeg blir trigget? … Kroppen lammes, tankene begynner bare å spinne i frykt, tilbake til hver gang overgriperen tar tak i en og tvinger seg på. Da røsker tankene automatisk, «hva må jeg gjøre nå», «jeg er ikke trygg», «dette vil jeg ikke», «hva skjer nå».. Flukten inntrer, men hvor skal jeg flykte? Ingenting er trygt! Kan ikke stole på noen! «Jeg kan ikke flykte han holder meg fast». Når jeg blir trigget nå i ettertid så fryser jeg til med samme panikken, men det er ikke noen der som holder meg fast fysisk, det er bare tankene som blir holdt fast og jeg kan ikke gjøre noe med det.. Av å til så reagerer kroppen også, med lammelser eller skjelvinger og rastløshet som jeg ikke klarer kontrollere helt selv. Jeg håper at jeg får jobbet med det i terapien etter hvert og klarer rive meg løs fra triggeren.