Jeg heter Janne Helen Tømmervåg og har selv opplevd en god del av grunnene til at vi markerer denne verdensdagen for å forebygge overgrep mot barn.

Det er så fantastisk flott å se at det er så mange som er med og markerer denne dagen for barnas skyld ❤

Vi skal ikke la barna gå usett og ikke bli trodd på når de forteller om overgrep.

Hva er ett overgrep spør du kanskje? Vold av ulike slag, fysiske og psykiske, seksuelle, ja til å med bare vitne til vold er et overgrep mot barnet. Det å ikke bli trodd også er alene et nytt overgrep mot barnet.

Derfor er det så viktig at vi skal våge se overgrep, våge snakke om overgrep, våge å tro på barnet og våge å stoppe overgrep, for barnas skyld.

Det er også viktig å huske på at det ikke bare er jenter som blir utsatt for det, men også gutter.

Hva skal du se etter lurer du kanskje også på. Det finnes kanskje ikke åpenlyse tegn, noen skjuler det godt. Derfor bør en kanskje av å til ta seg tid til snakke med barnet å spørre om alt står bra til. Selv da er ikke sikkert at du får vite sannheten, men det handler bare kanskje om den lille setningen «har du det bra»? For å bryte ut av overgreps tilværelsen for et barn.

Og en dag blir disse barna voksne og skal ta ansvar over eget liv, men hvordan skal de klare det? Truet til taushet av overgriper, eller alt for lenge ikke fått snakket om det, at det barnet har blitt hjernevasket og på en måte glemt det, eller akseptert det som normalt selv. Når de har blitt fortalt av voksne at slik er livet, slik skal det være å vokse opp, da skal en akseptere at overgrep skal skje. Nei sier jeg da! Det skal ikke aksepteres, ei heller bagatelliseres, eller snakkes bort! For overgrepene vil prege det voksne barnet resten av livet.

Derfor finnes det også mange som begynner med rus for å takle livet, eller velger å avslutte livet for det finnes ingen løsning. Eller ender innen psykiatrien, eller ender opp som uføre og ute av stand til å arbeide.

Jeg tror det finnes mange grep vi alle kan ta for å forebygge overgrep mot barn, med å bli mer bevisste hva som skjer bak lukkede dører, at vi snakker om det og våger gjøre noe med det.

Det er utrolig viktig at barnet får lov å snakke om det når det selv har behov for det. Det gjelder også det voksne barnet. For å snakke om det gjør at man får bearbeidet det og at man kommer seg ut av overgreps tilværelsen. Det å kunne gjenskape tillit til andre mennesker og se at livet også har mye godt å by på.

Barna er fremtiden og ingen fortjener å oppleve overgrep ❤