Idag har jeg vært på et møte og jeg prøvde være fokusert å tilstede, og ikke ta en tur i mitt hode om alt mulig. For det var min måte å overleve alle disse årene… Komme meg bort fra overgrepene og ondskapen som foregikk. Men dette møtet var ikke fornærmende eller ondskapsfullt, det var det jeg prøvde å holde fokuset på for å holde meg der å da. Men jeg måtte ta meg en tur likevel… (Min lille hemmelighet hvor denne turen gikk). Det var en kort en, en av de korteste jeg kan huske å ha hatt. …

Det begynner å gå opp for meg hvor mye jeg er preget og skadet av de årene med overgrep.. Alle de turene langt bort i mitt hode, bare for å overleve nået, men ikke tilstede i nået :-S Måten han stjal livet mitt, sinnet mitt og MEG..

Jeg er fortsatt sint fordi han slapp unna med bare 2 år :-O … Helt klart at jeg er IKKE KLAR FOR Å TILGI DET NEI 😛

Jeg håper virkelig at jeg nå skal klare å bli var disse turene jeg tar meg så jeg skal klare å holde meg mer her å nå, og lære meg selv måter å klare ta meg tilbake til nået. Hvis folk merker at jeg er borte så er det hverken deres feil eller at de er kjedelige, det er rett å slett fordi jeg har tatt alt for mange slike turer for å være i stand til å klare normalisere meg til nået på en god måte. Hold ut med meg, jeg skal nok klare det en dag..