Terroren i hovedstaden og på Utøya…
Mine tanker går til de som er rammet og står midt oppi dette, de som har mistet sine og til de som var vitner og ble såret ❤
Jeg har ikke forstand til å forstå det, tror ingen har, kanskje for det beste! … Hva er det som går av mennesket som gjør slike handlinger? At de har mistet vettet ja det forstår vi jo, men handlingen av slik karakter er umenneskelig. Uten empati og forstand til å forstå konsekvenser.
Bildene fra hovedstaden og Utøya gjorde meg uvel. Særlig de fra de unge som var i vannet, og kommentatorene nevner antallet ca døde da rakner det, gråten kommer og jeg skjelver. Så sinnssykt meningsløst! Makabert, grusomt, ordene stopper opp…
Triggere og kolaps…
Bildene og historiene trigger masse i meg. Fra mine egen traume opplevelser som enda ikke er bearbeidet og snakket om. De kommer litt og litt frem og ut av meg.
Først å fremst så ble jeg syk av synet av ansiktet av personen bak dette, han minner meg om min overgriper… Det andre er at han kommer sier han er politi også at han skal hjelpe, det trigger mine minner fra “mor” som sier “jeg er glad i deg” også kommer slaget fra sleiva eller hånda. Den terroren kjenner jeg meg igjenn i, men jeg lever enda, gang på gang… Og barnevakten som beskylder meg som 6 åring for å lyve når jeg snakker sant! De ungdommene som tror det er tull, men så ser de plutselig blodet som renner og døde mennesker… Jeg kjenner på smerten deres midt oppi alt kaoset.. Hodet mitt og kroppen min takler ikke mer og…
Jeg kollapser og begynner bare å gråte/skrike sinnssykt, klarer ikke sitte oppreist og faller på gulvet, hyperventilerer og blir borte. Hører stemmer som snakker til meg, tenker tanker inne i hodet mitt, men klarer ikke si noe, pusten er tung og tar alle krefter, jeg skjelver, rister og blir uvel i hele kroppen. All energi går til å bare gråte og skrike… Tilslutt slutter gråten, men klarer enda ikke si noe, få ut tankene mine… Nummen i hele meg, har vansker med å puste strekker meg etter den, føler at jeg trenger oksygen og får til slutt sagt at jeg må ha luft, vinduet blir åpnet, men jeg ber om en legesjekk for sikkerhetsskyld. Helst burde jeg ha vært på en avdeling å fått ut det jeg bærer på… men legevakta sier at de ikke har slikt akutt team stående klar på natt/helg… ??? Hvorfor ikke? Jeg klare ikke være alene for frykt for enda en kollaps så ber om å komme meg på krisesenteret en tur igjen til neste dag. De skulle skaffe skyss, men det tok slik tid at jeg bare bestemte meg for å rusle de ca 300 meterene selv.
Har sovet og hvilt meg etter en kraftanstrengelse uten like!…
Space for Jane Helen 
Ja,jeg blir og trigget av dette og jeg tenker også på ettervirkningene mange av disse ungdommene får av tanker de ikke visste de hadde av prosesser som kommer til å leve sitt eget liv i dem.Og jeg tenker på gjerningsmannen.I 9 år har han utviklet disse tankene hvordan er det mulig?Noen må jo ha sett han har forandret seg,sett men ikke gjort noe,vært urolige men ikke GJORT noe.Det trigger også at man kan gå slik å utvikle slike egenskaper i seg selv og ingen tar affære eller bryr seg.NOE må jo ha gått helt galt.Han har kanskje følt seg sveket?SKUMMELT!!!!!
Fryktelig tragisk og trist det hele.
Måtte flire litt da jeg så du skrev:jeg bestemte meg for å rusle de 300 metrene selv…Dette er jo virkelig deg Janne Helen!Bare så flott!Åh så tøft ja,men ukuelig!!!
Veslejenta igjen…
Nettopp, derfor er det sååå utrolig viktig at de får lov til å snakke om sine opplevelser så mye de vil og så lenge de føler de har behov for det ❤ … Det å utsette og det å måtte vente med å få snakke om det gjør alt sååå mye verre 😦 Jeg går jo igjennom den prosessen nå. Det er utrolig slitsomt å krevende, men det må til skal jeg ha ett liv å leve. Så alle må være der for dem, og vite at de er trygge nå, og at alt det grusomme var ikke noe de kunne gjøre noe med. Bare ta tiden til hjelp ❤
… NOEN har sikkert stusset, slik som de som så han dra ut i båten, men de våget ikke gjøre noe med stusset, det er der problemet ligger… Man må våge for å stoppe slikt, det gjelder også de 50000 små uskyldige barna som hvert år blir rammet av terror av overgrep, like mye mareritt som de som opplevde det på Utøya, men mange får det gjentatte ganger. Et mareritt er ET for mye!
Ja det er skummelt! Sykt! … Som menneske er vi alle like så da kan man jo selv forstå at alle i teorien er i stand til å gjøre det, men alle gjør det jo ikke. Vi må være mer påpasselig på hverandre. Ta vare på seg selv og IKKE gjøre slike handlinger!
Ukuelig tja, sta ja…
Takk for kommentaren Veslejenta, en klem til deg ❤
kjære gode deg ❤ så trist å lese dette, men jeg skønner deg så godt…..
jeg så nyhetene mens jeg var innlagt her i byen….er glad for det….da hadde jeg noen rundt meg som fanget meg opp å var det mens det stormet. Så forsvant denne tragedien fordi en nær i familien min døde sist søndag…..sorgen henger i meg, fyller meg og er der..jeg fryser men er varm..skjønner du ? jeg vet at du gjør det.
vit at selv om jeg ikke er så flink til å kommentere, så leser jeg hvert eneste ord du skriver , du er dyrebar å viktig <3<3<3 masse glad i deg
Klemmer til deg LilleVinkel ❤ ❤ ❤ Du har mer enn nok med deg selv ❤ Vi har alle hvert vårt, vi må ta oss av det vi har selv før vi kan strekke oss lengre ut… Viljen til å ville er der, men det er ikke nok, en må ha krefter til det å ❤ Jeg forstår deg så veldig godt, jeg har selv fått mange ting oppå hverandre, da blir det som er nærmest stående å ta de kreftene en har ❤ Ta vare på deg selv og dine ❤ Klem ❤
Ikke bekymre deg med kommentarer, jeg er ikke så flink til det selv, men jeg kommenterer de gangene jeg føler jeg har noe å si. Slik er det med oss alle tror jeg ❤