LilleVinkel har inspirert meg til dette innlegget på min egen blogg. Takker for inspirasjonen ❤
Jeg har tenkt på dette og prøvd finne ut av det å skulle huske og prøve spørre meg selv, hvordan føltes det? Smertefullt, åja, spesielt når han brukte de gjenstandene. Hårbørste og skrujern, noe som han nekter for, men hvordan kan jeg huske det og se det foran meg? … Blodet på håndtaket og på skrujernet? Jeg har enda smerter i underlivet på grunn av ham og bruken av de gjenstandene. Jeg var senest idag til enda en undersøkelse for disse smertene… De som jeg helst skulle ha vært foruten… Gjemte ansiktet i hendene og konsentrerte meg hardt for å slappe av nok slik at legen fikk undersøkt meg…
Men alle de andre gangene der han brukte fingrer, anal inntrengning og vaginal. Jeg tror kroppen min kjente det, men jeg kjente ikke etter, på ett eller annet tidspunkt klarte jeg å stenge alle følelser ute… I nektet å kjenne etter for jeg ville ikke kjenne det! Noen ganger skulle jeg bare ønsket han hadde drept meg så jeg slapp å gå igjennom alt dette her… Mest av alt den dumme kua som måtte reise seg opp igjen, jeg VAR død! AARRRGGGG!!!! Jeg husker enda den bankende smerten i hodet mitt da livet mitt ble spilt i revy foran meg… Vekten av kua og ikke være istand til å puste DET var smertefullt… Overgrepene var ren tortur i sammenligning, fordi jeg da var ute av stand til å føle, jeg var avkoblet… Men likevel gjorde han det mot meg! Igjen og igjen, OG igjen… Og igjen… Noen ganger flere ganger om dagen… Som en filledukke…
Det å begynne kjenne igjen er ikke enkelt… Jeg har problemer å kjenne på ting, nå som jeg har MS i tillegg er det ekstra frustrerende å legge merke til at jeg faktisk ikke kjenner forskjellen på kaldt og varmt, tørt eller vått og heller ikke særlig hvort tungt eller lett ting er :-S ..
Liker ikke berøringer, vet ikke hvordan det skal kjennes ut som. En klem kjennes jo godt ut, men nærmere berøringer det vet e ikke noe om… Etter at e har fått hjelp har e ikke vært med noen mann enda, vet ikke om e tørr… Holder de på mils avstand!… Tror selv e kommer til å bli vettskremt av de berøringene, livredd for nye overgrep… Vil heller bosette meg alene på en øde plass og føle meg trygg alene enn akkuratt sammen med en av det motsatte kjønn. Jeg vil nok gi ham en real kamp om han vil prøve seg på meg! Jeg har pigger som et piggsvin 😛 I det minste kan e kjenne det…
Space for Jane Helen 
Kroppen husker, selv hodet ikke husker å ha følt det tror jeg. Jeg har ofte flashbacks som er kroppslige, kjenner overgrepene på kroppen, f.eks som om noen driver å trenger seg inn der nede/vaginalt eller i baken, (usj vanskelig å snakke om dette).
Når overgrepene skjedde så måtte man jo koble ut,dissosiere,distansere seg psykisk når man ikke kunne rømme fysisk, for å overleve rett og slett. Men minnene sitter jo likevel i kroppen på en måte.
Skjønner at det må være ekstra frustrerende for deg når du atpåtil har MS’en og at det påvirker hvordan du kjenner på ting.
tenker på deg!!
Sender deg en god klem ❤
Kjenner noe som skjer, enser det hvertfall nå som e har begynt bearbeide det så kommer følelsene som skulle ha kommet da det skjedde. Det er skremmende :-O Jeg snakket mest helst om følelsene e kjente da det skjedde jeg på dette innlegget. Men e kan ta med meg, det er over det er slutt på det, jeg MÅ leve med det uansett… :-S
En sykdom som kan ramme alle dessverre… Takk for tankene ❤
Klem tilbake ❤
Et sterkt skrevet innlegg,det er så rått.
Og…jeg er fly forbanna på all teori,faktisk er jeg det.lulle det inn i alle mulig fastlagte spor,dissosiasjon meg her,vrangforestillinger meg der,hva i helvete forstår de egentlig?
Det KAN faktisk ikke beskrives.
OK,et middel kanskje til å nærme seg hva det handler om…?
Huff, jeg er litt på krigsstien akkurat nå.
Føler kanskje det er hver og ens mestringsstrategi som teller,og den er så inn i hampen individuell.Du,jeg,alle…uerfarende BARN var vi,uten andre overlevelsesmekanismer en de vi fant selv,i oss selv.
❤ til kampgløden din!
Veslejente tanker en seeen fredagskveld.
… Jeg ser jo selv at jeg skriver rundt meg selv.. Datt litt av mitt eget lass, men er det SÅ rart etter altsammen? … Det jeg mente å si er at etter at han voldtok meg og drapstruet meg som 13 1/2 åring da kobla e helt ut, men gjenstandene da var e bare 11 – 12 år… Kjenner dem enda, når det stikker, skarpe negler som river, blod… AUUUU!!!! Har såvidt begynt å kjenne på de følelsene e hadde etter e ble utkobla… Klare ikke helt få oversikt, det vil sikkert ta TID…
Takk for at du er enig med meg! Teori bakom skauen 😛 Det vi har ALLER mest behov for er ikke diagnoser og medisiner, men å få SNAKKET og SATT ORDENE på det VI har OPPLEVD… KUN det og INGENTING ANNET! Å bli forstått og vist MENNESKELIG forstand på DET ❤