Så lenge jeg kan huske har jeg blokert ute verden rundt meg. mange som har vært misbrukt har disosiert. Det er sikkert ett fremmedord for deg så jeg skal prøve å forklare deg det. Det er en form for flukt i tankene for å være i stand til å overleve. Å ikke ta inn sansene og legge merke til omgivelsene dine. Nå som jeg har begynt å snakke om overgrepene har jeg oppdaget en helt ny verden og den skremmer meg! :-O Å være i stand å se menneskene og legge merke til ansiktene deres, og ta inn det som skjer. Redd for at de skal oppføre seg slik som dem, slå meg, misbruke meg og angripe meg… Det har ført til at jeg bærer en kjevle i veska mi for å være i stand til å beskytte meg, hvertfall prøve på det viset. Holder også en hånd fast på mobilen. Jeg kjenner jo ikke mesteparten av de jeg møter på gaten, og jeg overser dem jeg kjenner uten å legge merke til det fordi jeg er enda veldig disosiasert i mine tanker. Det vil ta tid å komme ut av tankeverdenen min…

Kjempekaramell, godt innpakket (kjevlen min godt skjult).

Den mest skremmende delen er å begynne kjenne på følelser, sinne, tristhet, glede, etc… Og det går i overladning, jeg ler for høyt, gråter for høyt eller skriker nærmest til den som irriterrer meg for den minste ting… De må alle tro at jeg helt har mistet fotfestet, om jeg bare kunne klare holde disse følelsene under kontroll… Jeg er som ett pigsvin med alle piggene ute.

Det er ett tøfft liv, men i DET minste så klarer jeg å være meg selv å ha de klærne jeg trives best i, gå rundt med cowboyhatten min, prøver å gjøre de tingene jeg liker mest, gå turer i naturen, høre på country musikk, lage god mat og være sammen med de vennenne e stoler på. … Problemene mine prøver jeg å holde for meg selv, men det har forandret seg til at jeg snakker en del om overgrepene og hva som plager meg. Jeg forstår det er tøfft for mine lyttere, men jeg håper de klarer holde ut med meg… Jeg har jo en rettsak i vente igjen som holder meg tilbake en del…

Jeg ønsker at jeg kunne jobbe og leve ett normalt liv på siden av alt dette… En dag… Jeg er skadet for en stund og jobber med helings prossessen og det vil ta meg litt tid. Jeg vet du vil jeg skal komme meg videre, men jeg er bare ett menneske som deg og fungerer ikke som en robbot. Jeg kan ikke hoppe over helings prossessen…

Jeg jobber meg fremmover på MIN måte og hva jeg føler meg klar for å mestre. Det neste jeg skal bli med på er ett grunnleggende data kurs gjennom nav og det vil gi meg en bedre sjanse for fremtidige jobber. Og jeg kan ha ett normalt liv 9 til 3, i 3 uker.