I går kveld så jeg ett veldig bra program på nett TV. Som du vet så har jeg ikke TV i hus, om jeg hadde hatt det så hadde jeg ødelagt det, for jeg hater hele TV driten etter at de satt å lo av voldtekt i en film :-O (De er overgriper og hun som fødte meg!). Begge har brev og besøksforbud nå.

Det programmet jeg satt å så på fikk meg til å tenke på alle de barna som opplever krigen av overgrep. Krigen du ikke kan unslippe eller ha hvile fra slik som soldater har. Du vet rett å slett ikke når neste bombe eksploderer, og hver gang dør du, men du puster og lever enda! Du kan ikke rømme fra din egen kropp, den som han/hun har gjort det gale mot.

Som en voksen overlever er jeg fortsatt fastlåst i at de jeg møter på gaten er like mulige overgripere og gjøre som dem! Han voldtok meg, hun slo meg og ingen så noe som helst, ikke en gang når jeg sa det til dem. Kampen for å bli trodd på alene har vært ett PTSD tilfelle for meg. Har aldri i mitt liv forestilt meg at livet skulle bli slik.

Jeg går inn å ut av å være ett offer og en overlever, og ha det komplette normale livet. Det er PTSD…

Her er programmet jeg så:

Merket av krigen