Jeg får først og fremst takke alle de som våget å møte opp på Piren onsdag. Siden det ikke ble noen synlig markering ute, så fikk vi festet våre hjerter med navnet vårt på plakaten inne på senteret. Noe som er fortsatt mulig ut denne måneden. Skriv gjerne navnet direkte på plakaten med fargerike penner også. Jo flere som bryr seg og våger å se disse barna, desto bedre.

Det jeg ville frem til med denne markeringen var å synliggjøre det store antallet barn som hvert år blir seksuelt misbrukt bare her i landet, 50.000 barn hvert år bare i Norge. Vi må våge se dem, våge å bry oss om dem og våge stoppe overgrep når vi får kjennskap til dem. Våge tro på dem når de forteller. Jeg har selv fortalt til ett stort antall mennesker opp igjennom årene, men de våget ikke tro på meg, jeg var heller en løgner. Jeg tror ikke på at barn kan lyve om slikt. Det viktigste må være å få tak i hva de prøver å snakke om, for barn kjenner ikke til de beskrivende ordene som voksne gjør på hva som er ett overgrep.

Barn har rett til å føle seg trygg i sitt eget hjem. Leke og ha det gøy. Ikke måtte være redd for å bade, redd for å spise mat, redd for å sitte på fanget til mor og far, redd for å legge seg å sove, redd for å ta av å på klær, redd for å børste håret eller redd for lyder, ja redd for hva som helst.

Våg å snakke om gode og dårlige berøringer sammen med barnet. Og lær dem til å si ifra til voksne om noe føles galt, eller om de blir bedt om å holde vonde hemmeligheter, for det har ikke voksne eller andre barn lov til å ha. Dette for å lære barna rettigheten de har til å føle seg trygg.

Våg å snakke om dette og våg å hør på når noen forteller. Barn har rett til å føle seg trygge i sitt eget hjem og ute blant folk.

Jeg må vel helst innse at det som jeg var utsatt for som barn ikke er en ting folk vil snakke om ei heller vise sin offentlige støtte for. Men ingen barn fortjener å oppleve det jeg har opplevd. Jeg tenker sårt på dem fordi de er ikke alene, men voksne ser ikke ut til å ville ta tak i det nok.

50.000 barn er mange barn. De er Norske og de har like stor rett til å bli beskyttet å føle seg trygg hjemme som foreldreløse barn i u-land. Også de opplever overgrep for det skjer over hele verden i alle slags sammenhenger, men vi må huske på å kjempe for at barn i Norge også har det trygt. Alle barn er like mye verdt. Våg å se dem og våg å bry deg som medmenneske.

Takk til Tidens Krav som trykket det. Takk til SMISO som sponset plakatene. Og takk til dere som leser dette og har muligheten å gjøre en forskjell i ett barns liv ❤