Ti uker med traumebehandling for seksuelt misbrukte går mot slutten. Det har vært tøfft og totalt sett en erfaring jeg ikke villet ønsket å ha vært for uten, med den historien jeg lever med.
Jeg lurer egentlig på hva som får mennesker til å være så slemme med barn? Forårsake så mange til å være traumatisert for livet. Voksne som ikke en gang er brydd med å stoppe det? De vet det er galt, men likevel så lar de det fortsette og lar barn lide under overgrep. Disse menneskene har fatal error på hjernen. Bare se på listen min av svikere… Hvor mange kunne ha stoppet det, men gjorde det ikke? Jeg lurer på hvorfor? …
Bare en dag igjen med behandling her for denne gangen. Så reiser jeg hjem og begynner med å gå til psykologen en gang i uken igjen. Der venter en ny utfordring på meg, jeg får for første gang en mannlig psykolog. … Også skal jeg en runde til i retten etterhvert…
Jeg skulle ønske jeg hadde hatt ett annet liv og en annen historie, men desverre så har jeg ikke det… Jeg vet godt at det kunne ha vært værre, men det kunne også ha vært bedre, men dette var og er livet mitt… Jeg er en overlever av seksuelle overgrep og lærer å leve med den historien…
Jeg kan på det sterkeset anbefale denne behandlingsformen for seksuelt misbrukte. Du må ville ønske å få hjelp og være rede for å jobbe intenst for 10 uker og åpne opp alle arrene i historien din. Behandling med psykolog før og etter oppholdet er viktig for det beste resultatet.
Sterke,modige jenta!Lykke til med mannelig behandler,det er utfordrende for de autonome tankene,men det vil du mestre er jeg overbevist om.Du VIL,og KAN.
Hamler opp med alt!Tvi,tvi…og lykke til videre.Fra L’sle
Takk for kommentaren og lykkeønskningene ❤ Det er kun når man gjør det ting skjer. Og prøver en så kan en feile, men en endring må til, så vel verdt ett forsøk.