Savner gutten min…

Idag har jeg endelig fått snakket med gutten min igjen på telefonen, etter å ikke ha fått hørt stemmen hans på 3 uker! ❤

… Det har gått 3 år siden livet mitt gikk i oppløsning, men det var begynnelsen på løsrivelsen fra de seksuelle overgrepene og plagingen fra mennesker som ikke var glad i meg. Hvis ikke hadde de ikke behandlet meg slik de gjorde det…

Det har vært 3 tøffe år å leve uten sønnen min hos meg, men jeg har vært heldig å få sett ham minst en gang i året siden da. Sist var i julen da jeg bodde på hotell i nærheten av der han bor i England. Jeg måtte velge å la ham bo der så jeg kunne samle meg igjen på egen hånd og det er ikke lett…

Idag snakket han for første gang hva han driver å lærer om på skolen 🙂 «Jeg har lært om India mamma, og de har mange mennesker og dyr der» ❤ Og han tok reglen med å legge sammen 1 pluss 2 er 3, og 1 pluss 3 er 4, og så videre opp til 20. Så flink han er og jeg er så stolt av ham ❤

Jeg håper å få se ham til sommeren igjen før runde to i retten. Enten her i Norge eller ett annet sted. Kanskje ta ham med til en familiepark eller noe. Jeg skulle gjerne tatt han med ned i fjæresteinene og sett på livet under dem. Fange krabber, kaste steiner på vannet og telle hoppene. Vi gjorde det en gang mens han enda bodde hos meg her og jeg lurer på om han husker noe av det? Få ham til å nyte friheten i naturen ❤ … Jeg vet at han får ikke særlig mye av det fra faren sin. Jeg skulle gjerne kastet TVen i søppla! Det er ikke særlig sunt for ham å se på det! Det er min mening hvertfall.

Jeg har den hjelpesløsheten over meg av å ikke kunne være der for ham når han trenger meg og vil ha meg… Jeg skulle ha ønsket noen hadde stoppet opp å hørt på meg og stoppet overgriperen min for mange år siden da jeg først snakket om det!

Jeg må bare ta meg tid til å få distansert meg fra mine overgripere og historien jeg har… Lære å leve med den tar tid… Ta den fra hverandre og plassere ting der de hører hjemme. Hvem som er skyld i hva osv…

Jeg savner gutten min ❤

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Janne Helen's liv og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Savner gutten min…

  1. lillevinkel sier:

    Jeg tenker at selv om han nok ikke husker den fjæra-turen…så husker han enda mamma som mamman sin, han vil ha deg og savner nok en sånn hverdag like mye som du gjør.
    Valget du tok om å la han være hos faren sin, det var et modig og sterkt valg….bare den beste mamman klarer å se barnet på den måten du gjorde og gjør ❤ ❤ ❤

  2. Janne Helen sier:

    Han har ikke hatt godt av å vært rundt meg slik jeg har hatt det de siste årene, men jeg får det bedre og takler meg selv bedre nå enn før. Historien har så stor plass i hverdagen enda, men det blir bedre for hver dag ❤ Det gjør innmari godt å få snakke med han på telefonen og se ham de gangene jeg har fått siden han dro med faren sin. Ser frem til å få tilbringe mer tid og oftere med ham med tiden ❤

    Klem og takk for kommentaren Lillevinkel ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s