Jeg er nesten ferdig med 6 uker med traumebehandling for traumatiserte seksuelt misbrukte mennesker. Det følest som 6 år… Jeg er så utslitt. Har gravd dypt i fortiden min, og jeg strever enda med å se den vanskeligste delen av misbruket… Jeg har knekkt sammen minst 3 ganger til nå også nesten sluttet hele opplegget… Det med å nesten ha sluttet var en øyeåpner. Jeg er her enda og målet er å stå løpet ut av de 10 ukene her.
Jeg er her av min egen frie vilje fordi jeg søkte meg hit på mine egne vegne og før jeg anmeldte han til politiet for 2 år siden. Hvis jeg slutter før de 10 ukene så skuffer jeg meg selv, sønnen min og alle mine støttespillere rundt om på jorden, jeg kan rett å slett ikke gjøre det. Jeg må stå stormen for meg selv, jeg er en kjemper ❤
… Har klart å funnet måter å gi meg selv ett pusterom. Holde ting på avstand for en kort stund hjelper i det lange løpet. Dissosiasjonen er enda min beste venn ❤
Space for Jane Helen 
skjønner godt det med dissosiasjonen gitt, det er en god ting innimellom….selv om jeg hvertfall gjerne skulle vært den foruten ! jeg synes du er tøff, håper jeg kommer igjennom uken på viken senter så jeg får det 10 ukers oppholdet der….trenger det veldig kjenner jeg.
stå på !!
Ja den er både god å ha og ett herk å ha iblandt :-S Hva er det beste? … Å ha kontrollen på den, men den er ikke heeelt kontrollerbar. Kanskje blir jeg kvitt den, kanskje ikke… Tiden får vise.
Jeg håper også at du skal få komme til Viken raskt å få hjelp. 10 ukers er vel verdt strevet. Masse lykke til lillevinkel ❤