Kjære deg som står utenfor og får vite…

Det er kanskje med redsel du sitter med kunnskap om noe kriminelt, men du skal aldri la deg stoppe av redsel. Du har plikt å hjelpe den som er utsatt for det kriminelle. Først og fremst få den utsatte bort fra overgriper, dernest få profesjonell hjelp til den utsatte og sørge for at den utsatte ikke kommer i kontakt med overgriper igjen. Også sørge for at den utsatte ikke kommer tilbake til åstedet for overgrepene igjen.

Husk at tillitt er vanskelig for meg. Kanskje du er den første som får vite. Ta deg tid til å lytte og tørr å spørre nokk så langt jeg er villig til å prate. Husk at jeg har vært utsatt for tvang så du kan ikke gå for fort frem med meg. Få med deg nokk informasjon om alle omstendigheter. Trusler, tvangs situasjoner etc.. Ting som kan sette situasjonen i fare for kaos og kattastrofe når du skal hjelpe meg bort fra overgriper og åsted.

Sørg også for at overgriper kommer i kontakt med rette hjelpe instanser så han ikke forgriper seg på flere. Hold ham/henne borte fra den utsatte.

Ta deg tid til å lytte, ta deg tid til å bry deg, ta deg tid til å vise at du ikke forstår, men vis at du er der. Spør så mye du orker, hva, hvem, hvordan, hvorfor etc… Hold i rundt den utsatte og vis henne/ham omsorg, på deres premisser så klart.

Våg å bry deg. Jeg er en utsatt som måtte tie, tåle til begeret rant over av seg selv. Skulle ønske der var en som hadde, men nå kan andre få sjansen jeg ikke fikk…