Kjære deg som er utsatt…

Unnskyld at du kommer sist i rekken av brevene, men det er gjort bevisst så du skal sitte igjen med den gode følelsen at du er den som fortjener mest støtte og mest oppmerksomhet nå. Fordi jeg vet at du ikke ønsker den oppmerksomheten, men du trenger den sårt. Det er jo du som har blitt torturert og hakket på, tråkket på og overkjørt. Stooooor klem til DEG 🙂 Du har måttet tåle så utrolig mye, uten å ha blitt hørt, eller sett. Du er sterk, du er noe, du er DU 🙂

Om du fortsatt sitter alene med overgrepene og enda ikke har klart komme deg fri, så finnes det flere alternativer der ute. En venn, en nabo, en på skolen, en på jobben, legen din, en telefon, ett senter mot incest, krisesenter, ja en person du kan betro deg til. Er du sterk nok gå til politiet, ikke tvil på deg selv og din sannhet. Det er vanskelig, men hjelp finnes, du må bare tro på at du skal få friheten tilbake. Tenke på DEG SELV! Det er ditt liv, du bestemmer nå!

Situasjonene du er oppe i er ulike, men opplevelsen blir den samme. Frykt, sinne, neiet tatt ifra deg, tvang, sorg, mistillit, tomhet og etc.

Du må ikke lenger la deg bli torturert og tråkket på. Han/hun har ikke lov til å gjøre sånt mot deg. Ta på deg på den måten, du er ett barn! Voksne skal ikke gjøre sånt mot deg!

Utrolig glad for at du er her og du er du 🙂 Bryr meg selv om jeg ikke er der hos deg nå!